I viktoriansk Storbritannia var det ingen mangel på menneskelig arbeidskraft. Dårlige Sand -bønder A I Vagrants flyttet til byene i stort antall på jakt etter jobber og ventet på jobb. Som du vil vite, når det er rikelig med arbeidskraft, er lønningene lave. Så industrimenn hadde ikke noe problem med mangel på arbeidskraft eller høye lønnskostnader. De ønsket ikke å introdusere maskiner som ble kvitt menneskelig arbeidskraft og krevde store kapitalinvesteringer.
I mange bransjer var etterspørselen etter arbeidskraft sesongbetont. Gassarbeid og bryggerier var spesielt opptatt gjennom de kalde månedene. Så de trengte flere arbeidere for å imøtekomme sin høye etterspørsel. Bokbindemidler og skrivere, catering til julebehov, for nødvendig ekstra hender før desember. Ved vannkanten var vinteren tiden da skip ble reparert og spurt opp. I alle slike bransjer der produksjonen svingte med sesongen, foretrakk industriister vanligvis håndarbeid, og ansatte arbeidere for sesongen
En rekke produkter kunne bare produseres med håndarbeid. Maskiner var orientert om å produsere uniformer, standardiserte varer for et massemarked. Men etterspørselen i markedet var ofte for varer med intrikate design og spesifikke former. I Storbritannia fra det nittende århundre ble for eksempel 500 varianter av hammere produsert og 45 typer akser. Disse krevde menneskelig ferdighet, ikke mekanisk teknologi. I viktoriansk Storbritannia foretrakk overklassene – aristokratene og borgerskapet – ting produsert for hånd. Håndlagde produkter kom til å symbolisere foredling og klasse. De var bedre ferdige, individuelt produsert og nøye designet. Maskinproduserte varer var for eksport til koloniene. I land med mangel på arbeidskraft var industriister opptatt av å bruke mekanisk kraft slik at behovet for menneskelig arbeidskraft kan minimeres. Dette var tilfelle i Amerika fra det nittende århundre. Storbritannia hadde imidlertid ingen problemer med å ansette menneskelige hender. 2.1 Arbeidernes levetid Overfloden av arbeidskraft i markedet påvirket arbeidernes liv. Da nyheter om mulige jobber reiste til landsbygda, trampet hundrevis til byene. Den faktiske muligheten for å få en jobb var avhengig av eksisterende nettverk av vennskap og pårørende forhold. Hvis du hadde en slektning eller en venn på en fabrikk, var det mer sannsynlig at du får en jobb raskt. Men ikke alle hadde sosiale forbindelser. Mange jobbsøkere måtte vente uker, tilbringe netter under broer eller om natten
tilfluktsrom. Noen bodde i nattfugler som ble satt opp av privatpersoner; Andre dro til de tilfeldige avdelingene som ble opprettholdt av de dårlige lovmyndighetene. Sesongmessighet av arbeid i mange bransjer betydde langvarige perioder uten arbeid. Etter at den travle sesongen var over, var de fattige på gatene igjen. Noen kom tilbake til landsbygda etter vinteren, da etterspørselen etter arbeidskraft i landlige områder åpnet seg på steder. Men de fleste så etter rare jobber, som til midten av det nittende århundre var vanskelig å finne. Lønningene økte noe på begynnelsen av det nittende århundre. Men de forteller oss lite om arbeidernes velferd. De gjennomsnittlige tallene skjuler variasjonene mellom handler og svingningene fra år til år. For eksempel, når prisene steg kraftig under den langvarige Napoleonskrigen, falt den virkelige verdien av det arbeiderne tjente betydelig, siden den samme lønnen nå kunne kjøpe færre ting. Dessuten var arbeidstakers inntekt ikke avhengig av lønnsraten alene. Det som også var kritisk var ansettelsesperioden: Antall arbeidsdager bestemte den gjennomsnittlige daglige inntekten til arbeiderne. På de beste tider til midten av det nittende århundre var omtrent 10 prosent av bybefolkningen ekstremt dårlige. I perioder med økonomisk nedgang, som 1830 -tallet, gikk andelen arbeidsledige opp til alt mellom 35 og 75 prosent i forskjellige regioner. Frykten for arbeidsledighet gjorde at arbeidere var fiendtlige mot innføringen av ny teknologi. Da den spinnende Jenny ble introdusert i
Ullindustrien, kvinner som overlevde for håndspinning begynte å angripe de nye maskinene. Denne konflikten om introduksjonen av Jenny fortsatte i lang tid. Etter 1840 -årene intensiverte bygningsaktiviteten seg i byene og åpnet for større muligheter for sysselsetting. Veiene ble utvidet, nye jernbanestasjoner kom opp, jernbanelinjer ble forlenget, tunneler gravd, drenering og kloakk lagt, elver pakket. Antall arbeidere som ble ansatt i transportindustrien doblet seg på 1840 -tallet, og doblet seg igjen i de påfølgende 30 årene.
Language: Norwegian Bokmål