I forrige kapittel leste du om de kraftige ideene om frihet og likhet som sirkulerte i Europa etter den franske revolusjonen. Den franske revolusjonen åpnet muligheten for å skape en dramatisk endring i måten samfunnet var strukturert på. Som du har lest, ble samfunnet fra det attende århundre bredt delt inn i eiendommer og ordre, og det var aristokratiet og kirken som kontrollerte økonomisk og sosial makt. Plutselig, etter revolusjonen, virket det mulig å endre dette. I mange deler av verden inkludert Europa og Asia, begynte nye ideer om individuelle rettigheter og som kontrollerte sosial makt å bli diskutert. I India snakket Raja Rammohan Roy og DeRozio om betydningen av den franske revolusjonen, og mange andre diskuterte ideene til det postrevolusjonære Europa. Utviklingen i koloniene omformet på sin side disse ideene om samfunnsendring.
Ikke alle i Europa ønsket imidlertid en fullstendig transformasjon av samfunnet. Svarene varierte fra de som aksepterte at noen endringer var nødvendige, men ønsket et gradvis skifte, til de som ønsket å restrukturere samfunnet radikalt. Noen var ‘konservative’, andre var ‘liberale’ eller ‘radikaler’. Hva mente disse begrepene egentlig i sammenheng med tiden? Hva skilte disse strengene av politikken, og hva koblet dem sammen? Vi må huske at disse begrepene ikke betyr det samme i alle sammenhenger eller til enhver tid.
Vi vil se kort på noen av de viktige politiske tradisjonene i det nittende århundre, og se hvordan de påvirket endring. Da vil vi fokusere på en historisk hendelse der det var et forsøk på en radikal transformasjon av samfunnet. Gjennom revolusjonen i Russland ble sosialismen en av de mest betydningsfulle og mektige ideene for å forme samfunnet i det tjuende århundre.
Language: Norwegian Bokmål
Science, MCQs