Det sørafrikanske eksemplet er en god måte å forstå hvorfor vi trenger en grunnlov og hva som gjør grunnlovene. Undertrykkeren og de undertrykte i dette nye demokratiet planla å leve sammen som likeverdige. Det hadde ikke tenkt å være lett for dem å stole på hverandre. De hadde frykten. De ønsket å ivareta interessene sine. Det svarte flertallet var opptatt av å sikre at det demokratiske prinsippet om flertallsstyre ikke ble kompromittert. De ønsket betydelige sosiale og økonomiske rettigheter. Den hvite mindretallet var opptatt av å beskytte sine privilegier og eiendommer.
Etter lange forhandlinger gikk begge sammen med et kompromiss. De hvite gikk med på prinsippet om flertallsregel og det til en person en stemme. De ble også enige om å godta noen grunnleggende rettigheter for de fattige og arbeiderne. De svarte var enige om at flertallsregelen ikke ville være absolutt .. De var enige om at flertallet ikke ville fjerne den hvite minoritetens eiendom. Dette kompromisset var ikke lett. Hvordan skulle dette kompromisset implementeres? Selv om de klarte å stole på hverandre, hva var garantien for at denne tilliten ikke vil bli brutt i fremtiden?
Den eneste måten å bygge og opprettholde tillit til en slik situasjon er å skrive ned noen regler i spillet som alle ville overholde. Disse reglene legger ned hvordan herskerne skal velges i fremtiden. Disse A -reglene bestemmer også hva de valgte regjeringene er bemyndiget til å gjøre og hva de ikke kan gjøre. Endelig bestemmer disse reglene innbyggernes rettigheter. Disse reglene vil bare fungere hvis vinneren ikke kan endre dem veldig enkelt. Dette er hva sør -afrikanerne gjorde. De ble enige om noen grunnleggende regler. De var også enige om at disse reglene vil være øverste, at ingen regjering vil kunne ignorere disse. Dette settet med grunnleggende regler kalles en grunnlov.
Constitution Making er ikke unik for Sør -Afrika. Hvert land har forskjellige grupper mennesker. Forholdet deres har kanskje ikke vært så ille som det mellom de hvite og de svarte i Sør -Afrika. Men over hele verden har folk forskjeller i mening og interesser. Enten demokratisk eller ikke, de fleste land i verden trenger å ha disse grunnleggende reglene. Dette gjelder ikke bare regjeringene. Enhver forening må ha sin grunnlov. Det kan være en klubb i ditt område, et samarbeidssamfunn eller et politisk parti, de trenger alle en grunnlov.
Dermed er grunnloven av et land et sett med skriftlige regler som blir akseptert av alle mennesker som bor sammen i et land. Grunnloven er den øverste loven som bestemmer forholdet mellom mennesker som lever i et territorium (kalt borgere) og også forholdet mellom folket og regjeringen. En grunnlov gjør mange ting:
• For det første genererer det en grad av tillit og koordinering som er nødvendig for at forskjellige typer mennesker skal bo sammen:
• For det andre spesifiserer den hvordan regjeringen vil bli konstituert, som vil ha makt til å ta hvilke avgjørelser;
• For det tredje fastsetter det grensene for regjeringens krefter og forteller oss hva rettighetene til innbyggerne er; og
• For det fjerde uttrykker det folks ambisjoner om å skape et godt samfunn.
Alle land som har konstitusjoner er ikke nødvendigvis demokratiske. Men alle land som er demokratiske vil ha grunnlov. Etter uavhengighetskrigen mot Storbritannia ga amerikanerne seg selv en grunnlov. Etter revolusjonen godkjente det franske folket en demokratisk grunnlov. Siden den gang har det blitt en praksis i alle demokratier å ha en skriftlig grunnlov.
Language: Norwegian